25/08/2015

Henrik Ibsen hadde et forhold til det Hellige Land.

Fra Israeltoday.no/
24. august 2015.

En høstdag i 1874 hadde Norges store dikter Henrik Ibsen, sammen med datidens åndselite, muligheten til å høre Oslo Katedralskoles overlærer Volrath Vogt dele sin kunnskap som forfatter og teolog. Han meldte avbud – men ikke fordi han ikke var interessert. For det var han.

Vogt var opprinnelig Dansk, men bare tre år gammel kom han med sin familie til Oslo. Her kom han til å bli en kjent forfatter og bibelforsker med en svært nidkjær kunnskap om Eretz (landet) Israel.

På 1800-tallet hadde troen på den Zionistiske drømmen om Det Hellige Land begynt å blomstre. På ulike måter ble denne drømmen reflektert gjennom misjon blant Jøder, bøker om landet og reiser til Palestina. Datidens sosietet møtte gjerne opp på ulike aftenarrangementer, såkalte soiréer, med musikk eller interessante foredragom kunst, kultur, teologi eller politikk.

Forfattere, musikere, teologer og lærere fra eliten kunne komme sammen for å høre folk som Vogt dosere. Det hadde han tidligere gjort med utgangspunkt i sin bok «Bibelhistorie med lidt af Kirkens Historie» (1858). Den kom i en rekke opplag og ble oversatt til flere språk.

Men det var Vogts bok om «Det Hellige Land» (1879) som vakte størst oppsikt. Det eneste forordet i boken er hans eget: «På denne Bog har jeg arbeidet i femten Aar».

I løpet av den tiden reiste Vogt flere ganger til Palestina for å samle fakta om landet. Det resulterte i en bok på nesten 800 sider, spekket med kart og diagrammer over demografi, zoologi, biologi, etnisitet og språk, som knyttet Jødene til landet.

I boken «Det Hellige Land» samlet Vogt informasjon om alt, fra hvor mange Jøder, Arabere og Kristne det bodde i de ulike byene i Palestina, til hvilke planter, busker og trær, som vokste der.

Overlæreren ved Katedralskolen utarbeidet i «Det Hellige Land» også en utførlig oversikt over bruken av Tempelplassen fra år 70 e.Kr. fram til Kalifene inntok Jerusalem. Han løftet frem Skrifter, som slår fast, at plassen ble brukt som tilhold for flere kirker.

Ifølge historien fantes det fire kirker på plassen over Moria berg: Mariakirken, bygd av Justinian i 529, Anastasiakirken, bygd av Konstantin den Store i 326, Basilikaen og Golgatakirken. Disse kirkene ble alle ødelagt av Perserkongen Kosroes i år 614, men gjenoppbygd av Modestus i årene mellom 614 til 629.

Hva så med Al Aqsa-moskeen? Ble den bygd over det, som en gang var en Bysantinsk kirke? I 2008 stilte avisen The Jerusalem Post dette spørsmålet, slik Vogt hadde gjort det på 1870-tallet. Avisen viser til fotografier tatt under utgravninger, foretatt rett etter de to jordskjelvene, som berørte Tempelplassen i 1920- og 30-årene.

De viser gulv med mosaikk fra den Bysantinske perioden. De fant også restene av rituelle bad under disse gulvene. Badene stammer fra Det Andre Templets periode mer enn 600 år før, Islam ble grunnlagt. 134 år før The Jerusalem Post slapp nyheten om disse Bysantinske kirkene på Tempelplassen doserte en Norsk overlærer over samme faktum for Norges åndselite.

Henrik Ibsen sendte et nytt brev til Vogt i mars 1880 fra sitt hjem i München. Brevet var en sterk anerkjennelse av Vogts nylig utkomne verk om Jødelandet. Ibsen forteller, at boken har fått hedersplass i bokhyllen og stolt skal vises frem når han får besøk. Han presiser, at denne boken kommer godt med, når han så ofte skriver om Østerlandske anliggender.

Ibsen holder intet tilbake, når han berømmer Volrath Vogts verk: «Vor literatur har altså nu et monumentalt videnskabeligt arbejde at opvise, hvortil selv de store verdensliteraturer neppe ejer ret mange sidestykker, og hvilket selv den rigeste literatur måtte betragte som en end yderligere berigelse.»

Historien forteller, at Ibsen bare to ganger ble sett intenst fordypet i lesning av en bok, den ene var da han studerte Vogts bok «Det Hellige Land».