Fra Israeltoday.no/6. september 2015.
Det er fascinerende å se på, når en Kristen innser, at hans tro har Hebraiske røtter. Hans umiddelbare reaksjon er å forelske seg i Israel og i det Jødiske folket.
Dette fører straks videre til en undring over, hvorfor han ikke har vært klar over dette hele tiden - helt til han forstår, at Erstatningsteologien har spilt en rolle i tildekkingen av troens røtter.
Dette fører til, at han begynner å lure på, hvilke andre ting ved hans religion, som han ikke har vært klar over. Videre oppdager han, at høytider som jul, påske og søndag som helligdag egentlig var hedenske høytider.
Deretter ser han, at det ikke var Jesus, som delte menighetene inn i pastorer og lekmenn, og at Han ikke har befalt oss å bygge kirker. Det er ikke lenge til, Han forlater kirkene og begynner å se etter Messianske Synagoger i stedet.
Men det, som fikk meg til å skrive denne artikkelen, er det, som ofte skjer etter det, jeg nevnte nå. Man kan bli fristet til å tro, at den beste måten å lære mer om de Hebraiske røttene i sin tro på Jesus er å omfavne den religionen, som han selv praktiserte. Den, som vi med sikkerhet, vet at Gud startet - Moseloven.
Uten et Tempel og det presteskapet, som de hadde tiden under Mosebøkene, så er det ikke så mye, man kan gjøre, men man kan overholde Sabbaten, praktisere Kosher og noen få andre ting, som det er mulig å etterleve i det 21. århundre.
Men jeg er nødt til å spørre: Er det virkelig Moses, som kan forene Jødene og de Kristne? Er det ikke nettopp vår oppfatning av loven, som skiller oss fra hverandre? Lærer ikke Skriften oss, at det bare er i Jesus, at vi kan bli til ett? For Han er vår fred, Han, som gjorde de to til ett og rev ned den muren, som skilte, fiendskapet.
Ved sin kropp har Han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred, da Han av de to skapte ett nytt menneske i seg." (Efeserne 2:14-16)
Etter selv å ha gått igjennom dette vet jeg godt, hvordan det er å skulle legge sin egen religion til side. Man ønsker raskt å slutte seg til en annen religion. Men hvor i Det nye Testamentet står det, at vi egentlig trenger en religion i det hele tatt? Jødedom eller Kristendom?
Kom ikke Jesus for å oppfylle Moseloven og lede oss inn i et nytt liv, basert på det å leve i tro? Det, vi glemmer, er at før Gud ga Moses loven, så hadde han erklært Moses rettferdig gjennom tro. Tro, eller fullstendig tillit til Guds stemme, er den sanne "religionen" i Israel.
"For uten tro er det umulig å være til behag for Ham." (Heb 11:6)
Jeg tror, at det viktigste, vi kan innse angående forholdet mellom Jødene og Kristne, er, at det er religionen, som har kommet i mellom oss og adskilt oss. Begge sidene har trodd, at enhet og helliggjørelse bare kunne skje gjennom å opprettholde og etterleve prinsippene i deres religioner. Og begge sider har her tatt feil.
Det er kun gjennom å leve i tro på Jesus og vandre i kjærlighet, at vi kan oppnå enhet, og dette løfte blir realisert:
"For det var ikke ved loven Abraham og hans ætt fikk løftet om å arve verden, men ved den rettferdighet en får ved tro."
