Jeg har vært borti dette spørsmålet mange ganger tidligere, men jeg tar like fullt og skriver en ny bloggpost om det.
Vi må begynne med begynnelsen.
I tradisjonell forståelse spiste Adam og Eva et eple, fra treet til kunnskap om godt og ondt.[1]. Bibelen sier også imidlertid ingenting om at det var et eple de spiste.
Derfor kan vi gjerne spørre: Hvor kommer denne forståelsen fra? Den amerikanske bibellæreren og språkgranskeren Peter Michas, som selv har gresk bakgrunn forteller i en av bøkene sine at denne skikken faktisk har gresk opprinnelse, fordi det er i hellenistisk forståelse at eplet er «kunnskapens frukt».
Kanskje det er her det ligger noe å hente. Adam og Eva spiste nemlig ikke av «kunnskapens tre», men «treet til kunnskap om godt og vondt». Semantikk, sier du? Neida, her er det av meget stor viktighet å være nøye. [2]
Hvilken frukt var det da Adam og Eva spiste? Selv stilte jeg en gang for snart en mannsalder siden det samme spørsmålet til en teolog. Svaret jeg fikk var teologisk begrunnet og meget langdrygt. Men når alt var sagt kokte det hele ned til noe som på daværende tidspunkt gjorde meg nevneverdig klokere.
Han sa nemlig at «de kledte seg i fikenblader fordi de visste at fikenbladene var store og dekkende. Derfor valgte de logisk nok å dekke nakenheten sin med disse store bladene, slik at ingen skulle se at de var nakne.»
La oss prøve den logikken litegrann.
Tenk deg at du selv, var på epleslang. Det har du ganske sikkert vært. Hvis du ble overrasket av den/de som eide eplehagen/epletreet - hva gjorde du da? Sprang du over åpen mark for å komme deg ut i skogen, eller krøket du deg sammen og snek deg langs marken i forsøk på å skjule deg selv?
All logikk tilsier det siste. Det er grunnleggende logikk å slutte at Adam og Eva stod under et fikentre, og da deres øyne ble åpnet, rev de til seg det første og beste de fant for å dekke nakenheten sin: fikenbladene.
Bare kort tid etter at jeg kom til denne slutningen selv, reiste jeg til Israel og ved anledning spurte jeg der en ortodoks jøde som jeg kom i samtale med. Svaret var entydig. Han viste til den jødiske tolkningsmetoden P’shat:
«Selvsagt spiste de fiken. Det har da vi jøder visst i 4000 år». [Rett nok fins det sikkert ortodokse jøder som tror noe annet, men det er hinsides saken].
Likevel holder de fleste fast på at det var epler våre forfedre spiste.La oss se kort på et annet eksempel. Denne gangen basert på tolkningsmetoden Remez. Det er her vi skal finne svaret på åpningsspørsmålet.
Bare få dager før Jeshua døde kom han til Jerusalem. På vegen går han forbi et fikentre, og selv om fikentreet ikke bærer frukt på den årstiden (april) går han bort til treet for å lete etter frukt. I alle fall offisielt sett. Han fant ingen. Og fordi han ikke fant noe frukt på det, forbannet han treet - og treet visnet. [3]
Det fins noen som endatil har hengt seg opp i tanken at Israel er synonymt med Fikentreet og at Israel derfor er under forbannelse. Det er en grov feiltolkning. Ikke minst faller det i grus ved det faktum at alle apostlene var jøder, urkirken var jødisk, etc. Jeshua sa også: Frelsen kommer fra jødene.[4]
Paulus bekrefter også dette når han sier: «Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra?»[5]
Denne eksegesen er avledet av en ren åndeliggjøring av teksten. Det er der problemet ligger.Dersom vi derimot ser dette verset i lys av den ovenstående tanken at Adam og Eva spiste fiken, fra fikentreet og kledde seg i fikenblader, blir vi sittende tilbake med en helt ny forståelse av disse versene, nemlig at:
Jeshua går opp til Jerusalem, og siden vi vet at Edens hage (Ezekiel viser dette hinsides tvil) lå der hvor Jerusalem ligger i dag. Lovsangsengelen Helel (som senere falt og ble satan) ble satt i Edens hage - og gikk omkring på Guds fjell. [Det er bare ett fjell som kalles Guds fjell. Det er Moriah, Tempelberget].
Jeshua er på dette tidspunktet klar over at han skal dø. Han går derfor bort til treet, som svært sannsynlig vokste på samme sted som det opprinnelige treet - og sier til det: «Nå går jeg opp for å sone menneskehetens synder. Aldri mer skal noen ete frukt av deg.» Jeshua feller altså dom over treet til kunnskap om godt og ondt.
Når han har sonet synden, skal synden aldri mer få makt over menneskesjelene.
Dermed har vi benyttet tre jødiske tolkningsmåter: P’shat, D’rash og Remez og vi har sett en del av Bibelen fra tre ståsteder og fått et mer helhetlig bilde å forholde oss til.
https://www.facebook.com/notes/%CB%88prot%C9%99st%C9%99nt%C9%99n/hvorfor-forbannet-jeshua-fikentreet/387849764686028
Notehenvisninger:
[1] 1Mos 2:17, Ibid.
[2] Peter A. Michas: The Rod of an Almond Tree in God’s Master Plan, WinePress Publishing, Mukilteo, WA, 98275, USA
[3] Matteus 21:19; Markus 11:14, Fyrebilsbibelen
[4] Johannes 4:22
[5] Romerne 11:1
